"Bergtatt" - Hatlehol kirke, Ålesund

ARKITEKTKONKURRANSE - HEDRENDE OMTALE 2007

• TYPE: Konkurranse
• STED: Borgund, Ålesund kommune
• PROSJEKTANSVARLIG: Elin Bashevkin, sivilarkitekt MNAL/interiørarkitekt MNIL
• MEDARBEIDER: +++
• ARKITEKT: MB:Arkitekter AS
• OPPDRAGSGIVER: Borgund menighetsråd ??

PROSJEKTBESKRIVELSE

HOVEDDATA
Bruttoareal

• Underetasje 540 m2
• 1. etasje 2440 m2
• Totalt 2980 m2

Bebygd areal 2520 m2

Volum

• Kirkesalen ~7500 m3
• Lavbygg ~7050 m3
• Totalt ~14550 m3

STRATEGI I FORHOLD TIL OMGIVELSENE:
STORLANDSKAPET OG MILJØ

Utsikt
Utsikt mot nord domineres av Blindheimsfjellet, som stiger bratt oppover på nær avstand. Hovedskipets vinduer mot nord løftes opp slik at siktlinjen mot fjellet ivaretas. Utsikten mot øst er ned mot gravlunden og utover mot Langfjella på andre siden av fjorden. Denne utsikten nytes fra to utsiktsterrasser og fra det indre gårdsrommet. Utsikten mot syd ser utover Festøykollen. Byggets ving mot syd er holdt tilbake, slik at utsikten kan oppleves fra menighetssalen og begge utsiktsterrasser. Utsikten mot vest ansees som uinteressant. Landskapet er forholdsvis flatt og uten synlige positive trekk. Et nærmiljø etableres med foredling av bekken og tilrettelegging for gående.

Sollys og varme - nordavind
Tomten har god eksponering med skråning ned mot syd, men er utsatt for vind fra nord og nordvest. Byggets form skjermer mot vinden og bygget ving strekker seg ut for å omkranse et stykke utomhusareal som gårdsrom. Utsiktsterrasser, samt sittebenker langs med kirkebakkens ramper tilbyr gode solplasser. Hovedskipets fasade mot syd er tilegnet solvarmeanlegg med et fasadeareal på hele
800 m2. Bak fasadens glassflate ligger en installasjonsdybde på ca. 1 meter dybde. Installasjonen kan benyttes til en kombinert
solvarme- og solcelle anlegg.

NÆRLANDSKAPET OG MILJØET

Det ligger veier mot nord og vest, med den støy og uro det innebærer. Bygget plasseres som en rygg mot veiene, slik at mest mulig
uteareal kan ligge skjermet fra disse forstyrrelsene. Det etableres en lav mur/beplantet voll mot hovedveien, slik at byggets nærmiljø får en intim og skjermet preg. Bekken mot vest ligger som grøft langs veien mot vest i dag. Veikanten her forskjønnes med fortau, en lav mur og en beplantet skråning ned mot bekken. Bekken omdannes til en serie vannspeil med små vannfall som knytte dem sammen.
Vannspeilet legges helt inn mot byggets fasade slik at bygget stiger opp av vannet. Øverst mot nordvest, skjermes vannspeilet slik
at et roligt og meditativt utemiljø etableres. Kirkebakkens hovedakse kobles direkte til gravlundens hovedsti, slik at disse opptrer
som en enhet. Trær beholdes og nye etableres slik at det opprettes siktlinjer samtidig som parkeringsarealet blir skjermet. Tomten
Tomtens hovedutfordringen er dens begrenset størrelse, tatt i betraktning veien mot nord og vest, romprogrammets arealkrav og det store antall biloppstillingplasser som ønskes. Et ønske om en kirkebakke forutsetter at kirken plasseres høyt på tomten, dvs. mot tomtens nordvest hjørne. Denne plassering bidrar samtidig til et synlig kirkebygg sett fra nærmiljøet. Klokketårnet plasseres på en liten høyde på toppen av ryggen ved meditasjonsstien, godt synlig fra hovedveien, adkomstveien og kirkebakken. Det er grunnt fjell på tomten. Behov for sprengningsarbeid reduseres ved at 1.etg. gulvnivå plasseres på eksisterende terreng. Underetasjen plasseres i nivå med terrenget mot syd.

Tomtens stedsegne vegetasjon beholdes i området rundt meditasjonsstien langs ryggen mot øst. Trærne i kirkebakken og inn mot gårdsrommet tynnes slik at utsikt og dagslys ivaretas, samtidig som naturlandskapet i gårdsrommet opprettholdes. De flotteste
trærne prioriteres. Øvre delen av kirkebakken behandles som naturtomt. Nedre delen av kirkebakken etableres som en plen med et lite amfi, lagt i terrenget inn under trærne mot gårdsrommet. De flate arealene mot syd og sydøst benyttes som parkeringsareal. Adkomstveien med bro trekkes nærmere bygget, slik at parkeringen ligger utenfor byggets landskapssone. Parkeringsfeltet skjermes ved bruk av eksisterende og nye trær.

BYGGETS ARKITEKTUR

Organisering av rommene
Hovedinngangen er plassert innerst i gårdsrommet med direkt adkomst til kirkesalen. De sakrale rommene er organisert som sideskip mot nord, og menighetssalen som sideskip mot syd (mot gårdsrommet). De prosaiske rommene ligger i vingen, med kontorene nærmest inngangen og undervisning lengre unna. Støyende aktiviter er lagt til underetasjen. Alle rom i begge etasjer er rullestoltilgjengelig, inklusiv korplassen ved podiet. Tekniske installasjoner beskrevet tiltenkt mesaninen foreslås installert integrert med fjernstyrt betjening. Bygget holdes lavt og tett mot det ytre, åpent og innbydende mot det indre.

Hovedskipet
Hovedskipets skrånende yttervegger begynner lavt mot vest og reiser seg mot øst, sammen med skråtaket. Dette gir en dynamisk bygningskropp med en lav og smal fasade mot vest og en høyere og bredere fasade mot øst. Denne formen vil gi et forsterket perspektiv sett fra nederst i kirkebakken. Skipets fasade kles med sinkplater, lagt som ruter. Gjenklang med fjellene er tiltenkt.
Det innvendige volumet åpner seg mot øst, med en motsatt perspektivvirkning. Dette vil gi en følelse av nærhet til podiet, samtidig
som storheten rundt handlingene forsterkes. Vindusslisser og spalter sørger for slepelys langs rommets gavler og tak. Dagslys tas fra
nord, for et jevnt og behagelig lysmiljø. Lysmengde og balanse reguleres ifm. den videre prosjekteringen, ved justeringer til spaltebredder og vindusstørrelser.

De sakrale rommene
Det er etablert en egen inngang til en korridor langs hovedskipets nordside, som rømningsvei og for å gi fritt adkomst til alle de
sakrale rommene. Barnekapellet er plassert lengst mot vest med en utkraget repos som ser utover vannspeilet. Reposet benyttes både som hvileplatform og som scene. Kapellets tak reiser seg mot nord, på tvers av rommets akse. Vinduer gi utsikt mot vannspeilet mot vest og fjellet mot nord. Dåpssakristiet har også skråtak, men med utsikt mot øst, også til vannspeil. Det sakristanske rom og sakristi ligger med kort avstand til kapellene og kirkesalen. Kapittelhuset ligger ytterst mot nordøst, med storslått utsikt mot det nære og fjerne.

Menighetssalen, kirkestuen og kirketorg
Menighetssalen ligger direkte inn mot kirkesalens sydside med store foldedører imellom, slik at kirkens kapasitet kan utvides
ved de store anledninger. Menighetssalen får rikelig med sollys, utsikt mot syd og øst og har direkte tilgang til en uteterrasse.
Kjøkkenet ligger med serveringsmuligheter mot kirketorget, og korte avstander til menighetssalen og kirkestuen. Kirkestuen ligger mer skjermet, på byggets nordvestre hjørne med vannspeil og stor peis i fokus. Rommet kan åpnes opp mot kirketorget med store skyvedører, eller holdes lukket, avhengig av brukssituasjonen.

De prosaiske rommene
Kontorene ligger kort vei fra hovedinngangen, organisert som en egen avdeling. Undervisningsrom ligger ytterst i vingen med
mulighet for egen adkomst fra syd. Egne wcrom etableres her. Musikk- og aktivitetsrom etableres i underetasjen med direkte tilgang fra egen terrasse. En trapp opp til 1.etg. sørger for integrering med undervisningsrommene.

Økonomiinngang, lager og tekniske rom legges innerst i underetasjen, inklusiv avsatt plass til solvarmemagasin.

KONSTRUKSJON

Hovedskipet har fem grovdimensjonerte hovedbæringer med spenn inntil 25 meter. Denne dybden danner plass for tekniske
installasjoner (solvarme-, ventilasjons- og lystekniske) og modulering av lysinnslippet. Sekundærbæringen har spenn på 5,7 meter.
Konstruksjonen ligger skjult. Sideskipene og vingen bygges med flate tak med svakt fall mot yttermuren. Her er det fritt
spenn på 9,7 meter, men det er også mulig med midtbæringer. Byggets design, ved bruk av mursteinsfasader, trekledning og
vinduskarmer, samt mulighet for bruk av massivt tre, skal være mulig å gjennomføre innenfor grønne rammer.